Det er sikkert min egen skyld. For jeg tenkte i går at det har vært mye snille greier i det siste. Det er jo unektelig veldig deilig. Det er jo og ganske kjedelig, sånn bloggmessig.
Så i går kom jeg i skade for å tenke at det burde kanskje komme noe litt mer hårete en dag. Jeg sa det ikke! Men jeg tenkte det. Og den tanken har muligens trengt gjennom det veldig snørrete huet til sjefen.
Så da kom den her da. Og jeg kjørte min vanlige rutine med fornektelse, banning og sutring. Også dro jeg på Storosenteret. Og der gjorde jeg det mest offansive min kropp er i stand til av kontaktforsøk med fremmede: Jeg gikk i sneglefart forbi alle standselgerne. Planen var å stille en selfie som ultimatum hvis de ville snakke med meg, sånn som jeg gjorde med han Redd Barna-svensken fra i fjor. Og det var nøyaktig null selgere som ville snakke med meg i dag… Typisk
Så da tok en ny plan form. For å bare gå bort til noen var jo fortsatt komplett uaktuelt.
Den nye planen var å gå og klippe meg. Hehe, for jeg vil heller klippe av meg håret enn å måtte starte en samtale uten grunn. Det er er Cutters på Drammen stasjon, så planen var å gå innom der når jeg skulle hente Lise og Tone på stasjonen. Men så ble de forsinket med flyet, så da var cutters stengt da de kom…
Så sto jeg der da. På stasjonen. Og gruet meg til tanken på å gå bort til noen. Men så kom det en kar veit du! Og han spurte om ikke jeg kunne ta en selfie med han! For han syntes jeg så så kul ut! Og jeg bare: “Ja klart det! Kom igjen!” Jeg er nemlig veldig hyggelig hvis noen snakker til meg først 🙂
Dessverre var han veldig sjenert da… og hadde veldig dårlig tid. Så han var liksom litt langt unna da jeg fikk knipset bilde av han. Men det er en selfie av oss altså!
Mann med refleks het han! Og han er min nye venn 🙂
Kalenderpiken 